mitt dialektiske selv

•juni 13, 2012 • Legg igjen en kommentar

er jeg romantiker eller realist? jeg vet ikke. av og til føles det som om jeg skal til å briste og at en rekke personligheter forsøker å bryte ut av mitt sprukne kjøtt. jævlig beleilig når det skjer under eksamensforberedelsene… og når jeg endelig trodde jeg hadde slått meg til ro. hodet klarer ikke fokusere. det er for mange hoder. hvem er dere?

fornuften ser ut til å gi etter for driftene. jeg går stadig ned i vekt. jeg er ikke uten kontroll. faktum er at jeg har for god kontroll. jeg lar meg gå under, jeg tillater det, jeg vitner til at det skjer og velger å ikke gjøre noe med det. akkurat som om jeg har lært meg å leve med at ingenting skal vare. akkurat som når sommer gir etter for høst og høst gir etter for vinter. så kommer våren med sin kvasikoselige positivisme. som bryter frem og som virkelig kjemper og som seirer. slik det gode alltid seirer. og her sitter jeg og tar meg selv i å ha skrevet «kvasikoselig» og klarer ikke helt å kjenne på om jeg synes det var teit av meg eller om jeg mener det.

Reklamer